Ofte stilte spørsmål [ oss / FAQ ]

Hva er Miljøfyrtårn?

Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem, på lik linje med ISO 14001 og EMAS. Det er det mest brukte miljøledelsessystemet i Norge. Per i dag er over 10 000 virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert.

Kort oppsummert: Miljøfyrtårn er en oppskrift på hva virksomheter må gjøre (i form av sertifiseringskriterier). Den gir redskaper for hvordan den skal gjøre det (i form av digitale verktøy og veiledninger). I tillegg får du hjelp til kontinuerlig og målrettet arbeid med høyere miljøprestasjoner og lavere klimaavtrykk (i form av styringsverktøyene).

7 prinsipper for god miljøledelse

Miljøledelse er systematisk og kontinuerlig arbeid med å redusere negative effekter på klima og miljø – og forbedre de positive effektene. Miljøfyrtårn er altså et verktøy for kontinuerlig forbedring.

De syv prinsippene for god miljøledelse er:

1. Strategisk forankring
2. Operativ forankring
3. Vesentlighet
4. Kontinuerlig forbedring
5. Åpenhet for innsyn
6. Prosedyrer og rutiner
7. Samsvar med lover og forskrifter

Hvorfor bli Miljøfyrtårn-sertifisert?

Det er flere grunner til å bli Miljøfyrtårnsertifisert:

Konkurransefortrinn: Å oppnå Miljøfyrtårnsertifisering kan være mer enn bare et symbol på miljøansvar - det kan også være en strategisk fordel for virksomheten i dagens konkurransedyktige marked. Sertifiseringen demonstrerer tydelig at virksomheten tar miljøansvar og bærekraft på alvor, noe som kan være avgjørende for å skille seg ut og vinne kundenes tillit. I tillegg til å tiltrekke seg kunder, kan Miljøfyrtårnsertifiseringen også være en fordel i forhold til partnerskap og forretningsforhandlinger. Mange bedrifter og organisasjoner søker samarbeidspartnere som deler deres verdier og forpliktelse til bærekraftig utvikling. Å være Miljøfyrtårnsertifisert kan derfor åpne dører til nye samarbeidsmuligheter og styrke virksomhetens posisjon som en pålitelig og ansvarlig partner.

Miljøansvarlighet: Miljøansvarlighet er et kjerneprinsipp i dagens forretningsverden, og Miljøfyrtårnsertifiseringen er en klar manifestasjon av dette. Denne sertifiseringen fungerer som et tydelig signal om at virksomheten tar sitt miljøansvar på alvor. Dette strekker seg langt utover bare å følge lovpålagte krav – det handler om å ta initiativ til å forbedre og bevare miljøet for fremtidige generasjoner.

Kostnadsbesparelser: Gjennom miljøfyrtårnsertifiseringen blir virksomheten oppmuntret til å identifisere og implementere tiltak for å redusere miljøbelastningen. Dette kan føre til kostnadsbesparelser gjennom blant annet mer effektiv ressursbruk og reduserte energi- og vannkostnader.

Overholdelse av lovkrav: Miljøfyrtårnsertifiseringen hjelper virksomheten med å sikre at den overholder relevante miljølover og -forskrifter.

Forbedret arbeidsmiljø: Mange tiltak som gjennomføres som en del av miljøfyrtårnsertifiseringen, kan også bidra til å forbedre arbeidsmiljøet for de ansatte. Dette kan inkludere tiltak for bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre ergonomiske forhold. I tillegg kan virksomheten bidra til å skape et sunnere, mer behagelig og produktivt arbeidsmiljø for alle involverte.

Samlet sett kan Miljøfyrtårnsertifiseringen være en verdifull strategi for virksomheter som ønsker å styrke sitt miljøansvar, oppnå kostnadsbesparelser og differensiere seg i markedet.

Du kan lese mer om hvorfor bli Miljøfyrtårn her.

Hvordan komme i gang med Miljøfyrtårnsertifiseringen?

Så snart din virksomhet har tatt en beslutning om å bli Miljøfyrtårn, anbefales det å bruke en konsulent. Da kan du ta kontakt med oss. Vi har bistått hundrevis av små og større bedrifter innen de aller fleste bransjer.

Vi anbefaler enhver bedrift å lage en plan for arbeidet (deltakere i miljøgruppen, antall møter, organisering av møtene, fordeling av ansvar, sette en preliminær dato for sertifisering, osv.).

Vi i Jensen Miljøkonsult bistår dere gjennom hele prosessen, helt frem til sertifisering, og vårt mantra er at det skal være enkelt, trygt, forutsigbart og effektivt!

Hvor mye koster det å bli Miljøfyrtårn?

Følgende kostnader er knyttet til å bli Miljøfyrtårnsertifisert:

• Engangs etableringskostnad til Stiftelsen Miljøfyrtårn, og deretter en årlig serviceavgift.
• Bruk av konsulent.
• Bruk av sertifisør

Du kan lese mer om kostnadene til Miljøfyrtårn her og Certnor her. For bruk av konsulent (i tilfelle Jensen Miljøkonsult) ser du vår pris på et grunnleggende Miljøfyrtårnoppdrag her.

Kilde: Miljøfyrtårn

En vesentlighetsanalyse er en prosess som brukes for å

• identifisere
• vurdere og 
• prioritere 

de mest betydningsfulle temaene og spørsmålene knyttet til bærekraft og samfunnsansvar for en virksomhet. Essensen av vesentlighetsanalyse er å fokusere på hva som er viktig både for virksomheten selv og for dens interessenter, og å bruke denne innsikten til å styre strategiske beslutninger og rapportering.

Alle som driver et virke og skaper en verdi har en eller annen påvirkning gjennom den verdien som skapes, enten på en dårlig eller en god måte. Miljøledelse skal alltid søke å redusere negative miljøpåvirkninger og øke de positive miljøpåvirkningene fra virksomhetens drift og i dens verdikjede.

Vesentlighetsanalysen er dermed helt grunnleggende. Med vesentlighetsanalysen prioriterer selskapet de temaene som har størst betydning for både virksomheten selv og deres interessenter. Etter at man har gjennomført et vesentlighetsanalyse er virksomheten klar for så sette mål og tiltak der det vil ha størst effekt til å redusere negativ miljøbelastning eller øke positiv innvirkning på miljøet.

Når et selskap skal i gang med en vesentlighetsanalyse anbefaler vi det at dette gjøres med involvering fra selskapets interessenter. Gjennom en vesentlighetsanalyse kan selskapet vekke interesse og skap engasjement for de tiltak som senere skal gjennomføres. Man øker også sannsynligheten for at man får med seg de viktigste miljøaspektene.

Ok, da er vi klare for å sette i gang med vesentlighetsanalysen.

Vi anbefaler følgende steg:

Identifisere de viktigste interessentgruppene (stakeholders) for virksomheten. Dette kan omfatte interne interessenter som ansatte og ledelse, samt eksterne interessenter som kunder, leverandører, investorer, samfunnet og andre relevante grupper.

Samle inn data og informasjon fra interessentene om deres synspunkter, forventninger og bekymringer knyttet til virksomhetens bærekraftspraksis. Dette kan gjøres gjennom spørreundersøkelser, dialogmøter, intervjuer eller andre metoder for engasjement.

Formulere påvirkningene. Det kan enten være negative eller positive miljøpåvirkninger fra en vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. 

Til slutt skal disse påvirkningene vurderes ihht til grad av negativ/positiv påvirkning (omfang og alvorlighet) og hvilken mulighet virksomheten har til å påvirke.

Verktøy

Miljøfyrtårn tilbyr et enkelt Excel-verktøy for å gjennomføre en vesentlighetsanalyse. I tillegg har de, sammen med UN Global Compact og med støtte fra Sparebankstiftelsen, Sparebanken Sør, utarbeidet et fritt tilgjengelig verktøy, vesentlig.no, som har et enkelt og godt brukergrensesnitt, inkl. veiledninger.

En vesentlighetsanalyse er en dynamisk prosess som bør gjentas regelmessig for å holde tritt med endringer i virksomhetens omgivelser og interessenters forventninger. Den gir en grundig forståelse av hva som virkelig betyr noe for virksomheten og dens interessenter når det gjelder bærekraft og samfunnsansvar. 

Vesentlighetsanalysen bidrar til å sikre at ressurser og innsats rettes mot de områdene som har størst betydning for både virksomheten og samfunnet.

Forankring av bærekraft i en virksomhet handler om å integrere bærekraftige prinsipper og praksiser på en fundamental og langsiktig måte i alle aspekter av virksomheten.

God forankring skaper begeistring, oppslutning og større sannsynlighet for å lykkes med bærekraftsarbeidet.

Ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre litt!

Her er noen trinn som kan hjelpe deg med å forankre bærekraft i din bedrift:

Skap forståelse og forpliktelse fra eierne og ledelsen

For å lykkes med å integrere bærekraft som en topprioritet, må eierne og ledelsen gå foran som forbilder og drivkrefter for endring. Deres forståelse, engasjement og forpliktelse er avgjørende for å sikre at virksomheten beveger seg mot en mer bærekraftig og fremtidsrettet retning.

Utforme en bærekraftsstrategi

Gjennom utforming av en tydelig, omfattende og pragmatisk bærekraftsstrategi, kan virksomheten sette klare retninger og forpliktelser for å integrere bærekraft i sin kjernevirksomhet. En slik strategi vil ikke bare hjelpe virksomheten med å oppnå bærekraftige mål, men også styrke omdømmet, redusere risikoer og drive innovasjon og vekst på lang sikt.

Inkludere bærekraft i forretningsplaner

Inkludering av bærekraft i virksomhetens forretningsplaner og budsjetter er avgjørende for å sikre at bærekraftige mål blir prioritert og oppnådd på en systematisk måte. Dette innebærer å integrere bærekraftige praksiser i alle aspekter av virksomhetens strategi, operasjoner og ressursallokering. Ved å gjøre dette, kan virksomheten oppnå en mer helhetlig og effektiv tilnærming til bærekraft. Dette vil ikke bare bidra til å oppfylle samfunnsansvaret, men også til å identifisere nye forretningsmuligheter, styrke omdømmet og bygge et solid grunnlag for langsiktig suksess og vekst.

Utvikle retningslinjer og standarder

Utvikling av retningslinjer og standarder for bærekraftige praksiser er essensielt for å sikre at alle ansatte i virksomheten forstår og følger et felles sett med retningslinjer og prinsipper. Det kan for eksempel være innen energieffektivitet, avfallshåndtering, ansvarlig innkjøp, sosialt ansvar, opplæring og kommunikasjon, kontinuerlig forbedring og evaluering.

Bygg bærekraftig kultur

Å bygge en bærekraftig kultur i en virksomhet er en avgjørende faktor for å oppnå langsiktig suksess med bærekraftige praksiser. En bærekraftig kultur skaper et miljø der ansatte er engasjert, informert og motivert til å ta bærekraftige handlinger i sitt daglige arbeid. Det handler om å fremme bevissthet og forståelse, sørge for involvering og deltakelse, gi belønning og anerkjennelse, fremme opplæring og kompetanseutvikling, demonstrere tydelig lederskap og sørge for kontinuerlig kommunikasjon og evaluering.

Mål og rapporter fremgang

Måling og rapportering av fremgangen mot bærekraftsmål er avgjørende for å sikre at virksomheten beveger seg i riktig retning når det gjelder bærekraftig ytelse. Implementering av systemer for måling og overvåking gjør det mulig å identifisere styrker, utfordringer og forbedringsmuligheter, og gir et grunnlag for informerte beslutninger.

Feire seiere

Feiring av suksesser i bærekraftsarbeidet er ikke bare en anledning til å markere prestasjoner, men det er også en viktig strategi for å bygge og opprettholde momentum, engasjement og tro på virksomhetens bærekraftsinitiativer. Det bidrar til å sette lys på det positive arbeidet som gjøres og skaper et fundament for videre suksess og vekst på bærekraftens vei.

Samarbeid med interessenter

Samarbeid for å nå målene gjennom hele verdikjeden er essensielt. Det er også nedfelt i FNs bærekraftsmål – nærmere bestemt nr. 17. Ved å samarbeide med interessenter for å fremme bærekraftig praksis gjennom hele verdikjeden, kan virksomheten styrke sin bærekraftsstrategi og oppnå større innvirkning. Det er viktig å huske på at vi alle har en påvirkningskraft. Og at denne kan brukes effektivt og virkningsfullt både mot leverandører og andre interessenter. Dette samarbeidet er nøkkelen til å drive positiv endring og etablere en bærekraftig fremtid som gavner både virksomheten og samfunnet som helhet.

Kontinuerlig forbedring

Kontinuerlig forbedring er en kritisk faktor for å opprettholde og forbedre virksomhetens bærekraftige praksis over tid. Dette innebærer å være åpen for læring, tilpasning og innovasjon, samt å utforske nye muligheter og teknologier som kan bidra til å styrke virksomhetens bærekraftige ytelse.

Kommunikasjon – internt og eksternt

God intern og ekstern kommunikasjon spiller en avgjørende rolle i denne prosessen. Internt handler det om å skape engasjement og bevissthet, forståelse og eierskap samt oppmuntre til feedback og dialog. Eksternt skaper det gjennomsiktighet og troverdighet og er avgjørende for å bygge tillit og troverdighet blant interessentene. Det kan også inspirere andre virksomheter og bidra til å spre kunnskap og erfaringer som kan bidra til å drive bærekraftig endring på tvers av bransjer. Ved å kommunisere om bærekraftsutfordringer og muligheter kan virksomheten påvirke politiske beslutningstakere og samfunnet til å støtte politikk og tiltak som fremmer bærekraftig utvikling. Sist, men ikke minst, bidrar effektiv ekstern kommunikasjon til å bygge omdømme. Vær åpen og ærlig og publiser virksomhetens etiske retningslinjer (Code of Conduct), miljøpolicy, suppliers code of conduct, osv.

Ved å følge disse trinnene kan virksomheten din effektivt forankre bærekraft i kjernevirksomheten, og dermed legge grunnlaget for en mer ansvarlig, lønnsom og fremtidsrettet drift.

BÆREKRAFT + FORANKRING = LØNNSOMHET

Interkontrollforskriften

Internkontrollforskriften er en sentral forskrift innenfor HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) i Norge. Den ble innført i 1996 som en del av arbeidsmiljøloven og har siden blitt revidert flere ganger. Formålet med forskriften er å sikre at virksomheter har et systematisk opplegg for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i arbeidet. Her er noen nøkkelpunkter om Internkontrollforskriften:

Formål: 

Forskriften pålegger virksomheter å etablere et system for internkontroll som sikrer at helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene er tilfredsstillende og i samsvar med lovkrav.

Ansvar: 

Ledelsen i virksomheten har det overordnede ansvaret for å etablere, gjennomføre og vedlikeholde internkontrollen. Dette innebærer at de må sørge for at risikoer identifiseres, vurderes og håndteres på en systematisk måte.

Systematisk arbeid: 

Internkontrollen skal være basert på en systematisk gjennomgang av virksomhetens aktiviteter, og tiltakene som implementeres skal være tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Dokumentasjon: 

Virksomheten skal dokumentere internkontrollen, herunder identifiserte risikoer, gjennomførte tiltak og rutiner for oppfølging og revisjon. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig og kunne fremlegges ved tilsyn eller forespørsel fra Arbeidstilsynet.

Kontinuerlig forbedring: 

Internkontrollforskriften legger vekt på kontinuerlig forbedring av HMS-arbeidet. Det innebærer at virksomheten jevnlig skal evaluere og justere internkontrollen i lys av endringer i arbeidsmiljøet, nye risikofaktorer eller erfaringer fra hendelser.

Samhandling: 

Forskriften oppfordrer til samarbeid og medvirkning fra ansatte i utviklingen og gjennomføringen av internkontrollen. Dette kan bidra til å øke engasjementet og sikre at HMS-arbeidet blir godt integrert i virksomhetens kultur.

I sum er Internkontrollforskriften et viktig verktøy for å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø i norske virksomheter, og den pålegger ledelsen en rekke konkrete plikter og ansvar knyttet til etablering og gjennomføring av internkontrollen.

Gjelder Internkontrollforskriften for alle bedrifter?

Internkontrollforskriften gjelder for alle virksomheter i Norge, uavhengig av størrelse, bransje eller antall ansatte. Dette inkluderer både offentlige og private virksomheter, samt frivillige organisasjoner. Forskriften pålegger alle virksomheter å etablere og gjennomføre et system for internkontroll som sikrer forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsforhold.

Selv om kravene i forskriften kan tilpasses virksomhetens art, størrelse og risikoforhold, er det ingen unntak fra kravet om å ha et systematisk opplegg for internkontroll. Dette betyr at selv mindre bedrifter må ha på plass et minimumsnivå av internkontroll for å sikre at de oppfyller kravene i loven og skaper et trygt og sunt arbeidsmiljø for sine ansatte.

I tillegg til å gjelde for virksomheter, gjelder Internkontrollforskriften også for offentlige myndigheter og andre som utøver offentlig myndighet når de driver virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. Dette sikrer at både private og offentlige aktører er underlagt de samme kravene når det gjelder internkontroll og HMS.

Her kan du lese mer om Internkontrollforskriften.

HMS-krav

HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet, og det er viktig for virksomheter å implementere HMS-krav for å sikre et trygt og sunt arbeidsmiljø for sine ansatte. HMS-kravene varierer avhengig av land, bransje og type virksomhet, men generelt sett inkluderer de følgende elementer:

• Policy og målsettinger
• Risikovurdering og risikostyring
• Organisasjonsstruktur og ansvar
• Opplæring og bevisstgjøring
• Kommunikasjon og dokumentasjon
• Kontroll og oppfølging

Må alle virksomheter ha et HMS-system?

Ja, i de fleste land er det et krav at alle virksomheter, uavhengig av størrelse eller bransje, skal ha et HMS-system på plass. Formålet med et HMS-system er å sikre at arbeidsplassen er trygg og sunn for alle ansatte, samt å oppfylle lovpålagte krav til helse, miljø og sikkerhet.

Selv om kravene til HMS-systemet kan variere fra land til land, er det vanligvis obligatorisk for virksomheter å identifisere og evaluere risikoer, implementere tiltak for å redusere disse risikoene, gi tilstrekkelig opplæring til ansatte, og opprettholde nødberedskap og beredskapsplaner.

Å ha et effektivt HMS-system ikke bare reduserer risikoen for ulykker og skader på arbeidsplassen, men det kan også bidra til å forbedre produktiviteten, ansattes trivsel og virksomhetens omdømme. Derfor er det viktig at alle virksomheter tar HMS på alvor og implementerer et system som passer til deres spesifikke behov og risikoprofil.

Er det vanskelig å få på plass et HMS-system? 

Det kan variere fra virksomhet til virksomhet, men å få på plass et HMS-system trenger ikke nødvendigvis å være veldig vanskelig. Det kan imidlertid være en omfattende prosess som krever tid, ressurser og engasjement fra ledelsen og de ansatte.

Sikkerhetsdatablad

Et sikkerhetsdatablad (SDS), også kjent som et Material Safety Data Sheet (MSDS), er et dokument som gir informasjon om farlige stoffer og blandinger. SDSer inneholder detaljert informasjon om sammensetning, fysiske og kjemiske egenskaper, farer, håndtering, lagring, transport, førstehjelpstiltak, eksponeringskontroll og personlig verneutstyr knyttet til et bestemt kjemisk produkt.

SDSer er utarbeidet av produsenter, importører eller leverandører av kjemiske produkter, og de er ment å gi brukere av disse produktene informasjon som er nødvendig for å håndtere dem på en trygg måte. De er spesielt viktige for arbeidsplasser der ansatte kan bli eksponert for farlige kjemikalier, og de er ofte nødvendige for å overholde lover og forskrifter om helse, sikkerhet og miljøvern.

Hovedelementene i et typisk SDS inkluderer

1. Identifikasjon av stoffet eller blandingen og produsenten/leverandøren
2. Farlige egenskaper
3. Sammensetning av ingredienser
4. Førstehjelpstiltak
5. Brannslokkingstiltak
6. Håndtering og lagring
7. Eksponeringskontroll/personlig verneutstyr
8. Fysiske og kjemiske egenskaper
9. Stabilitet og reaktivitet
10. Miljøpåvirkning
11. Opprydding og avhending
12. Transportinformasjon
13. Forskrifter
14. Annen informasjon

SDSer er vanligvis tilgjengelige for arbeidstakere og andre interesserte parter, og de er ofte tilgjengelige på nettet eller gjennom leverandørens eller produsentens nettsider.

Substitusjonsvurdering

En substitusjonsvurdering, også kjent som en substitusjonsanalyse eller substitusjonsmetodikk, er en systematisk vurdering av mulighetene for å erstatte farlige stoffer eller prosesser med mindre farlige alternativer. Dette er en viktig tilnærming innenfor kjemikaliehåndtering og produktutvikling, spesielt med tanke på å redusere risikoen for skade på helse og miljø.

Formålet med en substitusjonsvurdering er å identifisere alternative materialer, produkter eller prosesser som kan oppfylle samme funksjon som de farlige, men med lavere risiko. 

Prosessen omfatter vanligvis følgende trinn

Identifikasjon av farlige stoffer eller prosesser: Først identifiseres de farlige kjemikaliene eller prosessene som skal erstattes.

Vurdering av risiko: Det gjøres en grundig vurdering av risikoen knyttet til de identifiserte farlige stoffene eller prosessene, inkludert deres påvirkning på helse, sikkerhet og miljø.

Identifikasjon av alternativer: Etter å ha vurdert risikoen, identifiseres mulige alternativer som kan erstatte de farlige stoffene eller prosessene.

Vurdering av alternativer: De identifiserte alternativene blir nøye vurdert med hensyn til deres egnethet til å oppfylle de nødvendige funksjonene og redusere risikoen.

Implementering av substitusjon: Til slutt implementeres de valgte alternativene, og det følges opp med evaluering for å sikre at substitusjonen er vellykket og at det ikke introduseres nye farer.

Substitusjonsvurderinger er vanligvis en del av en bredere tilnærming til kjemikaliehåndtering og risikostyring, og de kan være pålagt gjennom lovgivning eller retningslinjer innenfor visse bransjer eller jurisdiksjoner. Ved å gjennomføre substitusjonsvurderinger kan bedrifter redusere risikoen for ulykker, skader på helse og miljøforurensning, samtidig som de opprettholder effektiviteten og konkurransedyktigheten til sine produkter og prosesser.

En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. 

En bærekraftig utvikling har tre dimensjoner:

Økonomisk bærekraft - som handler om å sikre at økonomisk vekst og utvikling opprettholdes over tid uten å skape negative konsekvenser for fremtidige generasjoner. Det innebærer å ta i bruk ressurser effektivt, fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi, samt å skape økonomiske systemer som er stabile og rettferdige.

Sosial bærekraft – som handler om å skape samfunn som er rettferdige, inkluderende og som ivaretar alles behov. Det handler om å sikre tilgang til grunnleggende behov som mat, vann, helsevesen og utdanning for alle, samtidig som man fremmer sosial rettferdighet, likestilling og respekt for kulturelt mangfold.

Miljømessig bærekraft - som handler om å bevare og beskytte miljøet og naturressursene våre for nåværende og fremtidige generasjoner. Det innebærer å redusere forurensning, bevare og gjenopprette økosystemer, bruke fornybare ressurser på en bærekraftig måte, samt å redusere klimaendringer og bidra til å stoppe tapet av biologisk mangfold.

Begrepet “bærekraftig utvikling” ble kjent gjennom Brundtland-rapporten fra 1987.

Les mer her.

En EPD (Environmental Product Declaration) er et dokument som beskriver miljøprofilen til et ferdig produkt, en komponent eller en tjeneste.

På norsk blir EPDer ofte omtalt som miljødeklarasjoner.

En EPD er en detaljert og standardisert rapport som gir informasjon gjennom hele produktets livssyklus, fra råvareutvinning til avfallshåndtering.

Uavhengig verifiserte miljødeklarasjoner sikrer miljøinformasjon i henhold til de fire kravene: objektivitet, sammenlignbart, troverdighet og adderbarhet.

Nedenfor noen nøkkelpunkter om EPD:

Standardisert format - Kravene til hvordan en EPD skal lages er spesifisert i ISO-standarden 14025 Environmental Labels and Declarations Type III.

Livsløpsanalyse (LCA) – En EPD lages på grunnlag av en livsløpsanalyse, som sikrer at miljøinformasjon innen samme produktkategori lar seg sammenligne fra produkt til produkt, uavhengig av land eller region. Hensikten er at kunden skal kunne sammenligne miljøprofilen og foreta en vurdering og et valg basert på EPDen.

Kontinuerlig forbedring - EPDer kan også bidra til å fremme kontinuerlig forbedring og innovasjon i produktdesign og produksjonsprosesser ved å identifisere områder med høy miljøpåvirkning som kan reduseres gjennom bedre praksis, nye innsatsfaktorer eller ny teknologi.

Bruk i bærekraftig innkjøp - EPDer brukes ofte av offentlige myndigheter, bedrifter og forbrukere som et verktøy for å ta informerte beslutninger om innkjøp av produkter med lav miljøpåvirkning.

EPD-Norge er programoperator for Miljødeklarasjon (EPD) type III etter ISO 14025 i Norge. Programmet har etablert et system for verifisering, registrering og publisering av EPD samt vedlikehold av register for EPD og PCR (Produktkategoriregler). PCRene for byggevarer for det europeiske marked, følger EN 15804. EPD-Norge er medlem av ECO Platform som har til formål å harmonisere utviklingen av bruken av EN 15804 i EPDer for byggevarer. EPD-Norge samarbeider med andre EPD-programoperatører som følger ISO 14025 og har i den forbindelse gjennomført en gjensidig annerkjennelsesprosess med IBU (Institut Bauen und Umwelt e.V), The International EPD System (Sverige), EPD Danmark, EPD-Italy og PEP ecopassport hvor EPD kan registreres med dobbel logo hos hverandre.

Utviklingen av en EPD er ofte tid- og ressurskrevende, noe som gjør at bedrifter eller interesseorganisasjoner utarbeider en EPD-generator. Da kan bedriften utarbeide egne verifiserte EPDer og analyserapporter.

En EPD-generator er et verktøy eller en programvare som brukes til å utarbeide EPDer for produkter. Disse verktøyene er designet for å forenkle prosessen med å samle inn, analysere og rapportere data.

Under utvikling av en EPD-generator etableres en verifisert bedriftsdatabase som er gyldig i fem år. Når en EPD-generator er ferdig skreddersydd for en bedrift eller bransje, kan brukerne selv begynne å produsere EPDer. En EPD-generator inneholder da de nødvendige dataene og beregningene for analysene, samt rammeverket for EPD-utvikling og standardiserte digitale maler for publisering av EPD.  

EPD-generatorer spiller altså en viktig rolle i å gjøre prosessen med å utarbeide EPDer mer effektiv og tilgjengelig for produsenter.

Kilder: EPD Norge, LCA.no

FNs bærekraftsmål (på engelsk: Sustainable Development Goals – SDGs), også kjent som FNs bærekraftsagenda eller Verdensmålene, er en samling av 17 ambisiøse globale mål som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Disse målene ble utformet for å adressere en rekke utfordringer verden står overfor, inkludert fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøødeleggelser, fred og rettferdighet. 

Målene er utformet som en felles global handlingsplan for å sikre bærekraftig utvikling innen 2030.

Denne felles globale handlingsplanen består av 17 mål og 169 mer spesifikke delmål.

Disse 17 målene er tett sammenvevd og er ment å fungere som et helhetlig rammeverk for å adressere de mest presserende utfordringene på globalt nivå. Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å arbeide mot å oppnå disse målene, og virksomheter, organisasjoner og enkeltpersoner spiller også en viktig rolle i å bidra til deres oppfyllelse.

Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse.

Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til en positiv miljøeffekt. Kriteriene skal adressere hvordan virksomhetens drift og varer/tjenester har effekt på klima, miljø og arbeidsmiljø. Derfor er det både fokus på direkte påvirkning fra drift og indirekte påvirkning via verdikjeden. For å tilby miljøledelse til et bredt spekter av bransjer er kriteriene basert på tema som virksomheter har til felles: avfall/ombruk, energi, innkjøp, transport, naturmangfold og arealbruk, arbeidsmiljø, samt styring og forankring.

Fra og med juni 2023 vises relevante bærekraftsmål for hvert kriterium i Miljøfyrtårnportalen, det digitale verktøyet for Miljøfyrtårn-sertifisering. Dette gir virksomheter som jobber mot Miljøfyrtårn-sertifisering bedre forståelse og økt motivasjon i arbeidet med klima, miljø og arbeidsmiljø.

I praksis betyr det følgende:

Mange sertifiseringskriterier kan kobles til bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Her finnes delmål som virksomheter i stor grad kan påvirke direkte innen avfall/ombruk, håndtering og utslipp av kjemikalier, samt styring av bærekraftsarbeidet.

Bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst er også relevant for mange virksomheter. Spesielt fordi det inneholder delmål om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

Ettersom utslipp av mikroplast og forurensning av vann adresseres i sertifiseringen er det naturlig at noen kriterier kobles til bærekraftsmål 14 om livet i havet.

Naturmangfold og arealbruk adresseres som eget miljøtema i Miljøfyrtårn og handler derfor om mye av samme tematikk som vi finner i bærekraftsmål 15 om livet på land. For eksempel ved at virksomheter skal arbeide for bevaring og positiv tilrettelegging for natur, og fjerne/forhindre spredning av plantearter som er forbudt å omsette.

Miljøfyrtårn lager også klimaregnskap til sertifiserte virksomheter basert på deres innrapporterte data. Denne rapporteringen og bevisstgjøringen rundt direkte og indirekte utslipp av klimagasser er viktig for å nå bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene.

Mye av denne teksten er hentet fra hjemmesiden til Miljøfyrtårn. Her kan du lese mer om Miljøfyrtårn og bærekraftsmålene og hvordan er de knyttet til de forskjellige kriteriene innen Miljøfyrtårnsertifiseringen.

Kilder: Miljøfyrtårn, FN-sambandet

CSRD er et EU-direktiv og står for Corporate Social Disclosure Directive. På norsk omtales dette som Bærekraftsdirektivet og omhandler lovregler om bærekraftsrapportering. CSRD dekker et bredt spekter av områder, delt inn i hovedområdene Environmental, Social og Governance (ESG).

Reglene utdyper altså hva bærekraftsforhold er, hva man skal rapportere om og hvordan man skal rapportere.

CSRD gjør det blir et felles rammeverk for rapportering av bærekraftsforhold.

Bærekraftsdirektivet er en del av EUs grønne giv, hvor formålet er at det skal bidra til grønn omstilling.

Hvem gjelder det for, og når?

Regnskapsåret 2024

Børsnoterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak som har: 

• Minst 500 ansatte 
• Omsetning på over EUR 40 mio
• Balanse på over EUR 20 mio

Regnskapsåret 2025

Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:

• Omsetning på over EUR 40 mio
• Balanse på over EUR 20 mio
• Antall ansatte over 250

Regnskapsåret 2026

• Børsnoterte SMBer, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper.
• Størrelseskriterier for børsnoterte SMBer, minst to av tre: Omsetning på EUR 700’-40 mio | Balanse EUR 350’-20 mio| | Antall ansatte 10-250

Selv om de mindre selskapene ikke får et direkte krav om bærekraftsrapportering vil de etter hvert blir omfattet av krav som stilles til dem fra større bedrifter. Derfor må de forberede seg på å selv stille krav til bedrifter i egen verdikjede og til å kunne legge frem nødvendig dokumentasjon.

Skal rapporten revideres?

Ja

Hva er innholdet i rapporteringen?

Europakommisjonen har fastsatt standarder for innholdet i rapporteringen. Disse heter ESRS (European Sustainability Reporting Standards).

Her kan du lese mer om de første bærekraftsstandardene. De består av et sett med 12 standarder, som gjelder for alle virksomheter som omfattes av CSRD. To standarder inneholder generelle rapporteringsprinsipper (ESRS 1 og 2). 10 standarder inneholder standardiserte rapporteringskrav innenfor de tre bærekraftstemaene Environmental, Social og Governance.

Dobbel vesentlighetsanalyse

For å kunne identifisere hvilke bærekraftspørsmål en virksomhet påvirker og påvirkes av, er det nødvendig å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse (materiality assessment).

Dobbel vesentlighet er regulert i ESRS 1 og er selve fundamentet i bærekraftsrapporteringen.

Som navnet tilsier, avdekker analysen bærekraftstemaer som det er viktig å fokusere på og vurderes ihht to aspekter:

• Påvirkningsvesentlighet (impact materiality), som er det selskapet selv påvirker; det såkalte «innenfra og ut-perspektivet. Det handler om både faktiske og potensielle negative og positive påvirkninger en virksomhet har, på kort, medium og lang sikt.
• Finansiell vesentlighet (financial materiality) handler om hvordan virksomheten blir påvirket av bærekraftsforhold; det såkalte «utenfra og inn-perspektivet». Her handler det om temaer som har eller kan ha påvirkning på selskapets kontantstrømmer, utvikling, resultat og posisjon på kort, medium og lang sikt.

Dette gir selskapet og selskapets interessenter et helhetsbilde av virksomhetens risikoer og muligheter.

Det er viktig å notere at ikke alle bærekraftstemaene er like vesentlige, og at det er viktig å konsentrere seg om de viktigste (mest vesentlige) først.

Hvordan skal man rapportere?

Rapporten skal være elektronisk (slik at den blir tilgjengelig i den kommende European Single Access Point-databasen – ESAP) og inngå i en egen del av årsberetningen for virksomheten.

Kilder: Fremtidens næringsliv, PWC, Magma